CODA 2011 er over og november er her, men fortvil ikke det er masse dansende lyspunkter å glede seg til på både scene og kinolerret i dagene og ukene fremover! I dag starter en serie med filmer om, med og av PINA BAUSCH på Cinemateket i Oslo, Filmens Hus. Fem flotte filmperler av blant andre mesterregissøren Pedro Almodovar, Chantal Akerman, Anne Linsel og Pina Bausch selv står på programmet. Unik sjanse! Mer info på linken ovenfor.
Siste improvisasjonsstunt på Operataket med studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo og Skolen for Samtidsdans. Samt en haug med dansere og diverse dansestudenter og ikke-dansere.
I Operaens foajè kan man til uken få med seg site specific-koreografi av Masja Abrahamsen før forestillingene til Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt og Carte Blanche. Selve koreografien varer i 10 minutter, men danserne vil “loope” koreografien med nye fronter og startsteder frem til forestillingstart en time senere.
“Det vil bli spennende å se hvordan koreografien kan påvirkes og endre seg i forhold til dansernes slitenhet, sted i rommet og valg av front.” forteller Masja.
De som danser er Berit Lundene og Olav Andrè Gravseth, tidligere klassekamerater fra Balletthøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo. Berit forteller at det er en mer spesiell opplevelse ved å gjøre site-specific visninger. “Det blir en mer intimitet mellom oss og publikum enn hva det blir på en scene.”
Koreografien bygges rundt Operaen estetikk og form, samt blandingen mellom kontrastene natur og by - kurver og linjer. Dette reflekteres også i Berits flagrende bluse og Olav Andrès stramme dresskjorte.
På dagens prøve på Operaen trakk Berit og Olav Andrè seg oppmerksomhet fra tilfeldige forbipasserende på Operaen og fikk prøvd seg foran et publikum, men den offisielle visningen vil skje på følgende datoer: Mandag 17. oktober kl 19:00 Tirsdag 18. oktober kl 19:00 Torsdag 20. oktober kl 19:00 Fredag 21. oktober kl 19:00
Sted: Operaens foajè Varighet: Ca. 60 minutt frem mot forestillingstart av Ingunn Bjørnsgaard Prosjekt og Carte Blanche klokken 20:00 samme dager.
“Vi skal dele ut en ærespris, og tilsynelatende så deler jo kunstnere ut priser til hverandre hele tiden, men det gjør vi ikke i dansebransjen. Vi har ikke mange priser, ikke mye heder, og vi er i det hele tatt lite flinke til å sette pris på hverandre.” innleder Randi Urdal, daglig leder for Danseinformasjonen. ”Det er derfor denne prisen fins, og det er derfor den er viktig. Denne prisen gis til en person som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for norsk dans.”
Randi overlater mikrofonen videre til Ingrid Lorentzen, påtroppende ballettsjef i Nasjonalballetten, som skal dele ut prisen til årets vinner.
Randi Urdal og Ingrid Lorentzen
“I kveld så er dette en hyllest til alle som har stått på scenen, men vi har en vi skal hylle spesielt. Det er dansekunstneren, koreografen, professoren ved Kunsthøgskolen i Oslo - Anne Grete Eriksen, MEN HAR DU SKIFTET?”
Utøverne i DansDesigns “Film - A Dance to be Murdered by” har akkurat løpt backstage etter applausen for å skifte i full fart til prisutdelingen. En av utøverne er Anne Grete Eriksen.
“Det setter hele prisen i et spesielt relieff at nettopp en ærespris i dans skal deles ut til noen som nettopp er; ikke bare dansevarm, men scenesvett!” fortsetter Ingrid.
Inn fra vingen kommer prisvinneren til stormende applaus.
Ingrid leser opp juryens begrunnelse:
“Danseinformasjonens ærespriskomitè har enstemmig vedtatt at Danseinformasjonens Ærespris 2011 skal gå til professor, koreograf og dansekunstner Anne Grete Eriksen, som gjennom sin langvarige innsats har hatt en stor betydning for utviklingen av norsk dans, for dans som kunstform og for å fremme dansens betingelser og posisjon i Norge. … gjennom sitt arbeid av utvikling av koreografi som fag, oppbyggingen av koreografiutdanningen ved tidligere Statens Balletthøgskole og MA-studiet i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo, har Anne Grete Eriksen lagt mye av grunnlaget for utviklingen av norsk koreografi og norsk dansekunst. Med sitt arbeid som koreograf og dansekunster, alene og gjennom DANSDESIGN, har hun sammen med Leif Hernes vært banebrytende og har inspirert og gledet mange utover dansemiljøet gjennom sitt kunstneriske virke.”
Bronsestatuetten Narren av Nina Sundby overrekkes.
“Jeg tenkte jeg skulle takke for prisen… 5 minutter og 11 sekunder. Klarer dere det?” åpner Anne Grete sin takketale med. “I forbindelse med vårt pågående prosjekt i Kina, så har jeg fått et kinesisk navn: Svevende Sky. Og akkurat nå så passer det veldig veldig!… Jeg er veldig takknemlig, jeg er veldig rørt, og litt overrasket. Takknemlig og rørt, først og fremst fordi den er fra dansekunsten, fra mine egne. Og overrasket fordi jeg har spesialisert meg på å jobbe i team, og det er litt rart å stå her helt alene.” Anne Grete fortsetter med å påpeke at hun deler sin pris med sin mann Leif Hernes og resten av teamet i DansDesign.
I foajeen ventet Anne Gretes koreografistudenter fra KHIO med en overraskelse: Sang, dans og konfetti!
Gratulantene sto i kø fra både Kunsthøgskolen i Oslo, tidligere kolleger ved Statens Balletthøgskole, Dansens Hus, Norske Dansekunstnere, CODA, og Ultima.
CODABlog spør om Anne Grete har noen gode råd til unge koreografspirer?
“Jeg tror at man må bare holde ut! En må ikke alltid tenke at alle må skryte av det, og hvis ikke det så er det dårlig! Det er kjempeviktig at man får vist seg frem, at man tar imot responsen og ikke gir seg hvis det ikke er ‘halleluja’ med en gang. En er nødt til å holde på litt. For det er ikke så lett å lage koreografi! Du lager ikke knallstykket sånn *knips*! Det tar tid. Så det er mitt budskap!”
I 1988 presenterte DansDesign “Film - A Dance to be Murdered by” i Bergen. I 2011 er den tilbake i Oslo med original besetning.
F.v: Anne Grete Eriksen, Leif Hernes, Gerald Pettersen, Roy Lie Jonassen og Solveig Leinan-Hermo.
Skuespiller Roy Lie Jonassen kan fortelle at arbeidet med å plukke opp denne forestillingen etter så lang tid er en kombinasjon av gamle forestillingsopptak, puslespill av hva alle utøverne husker og en fin dose med kroppens egen evne til å huske bevegelser. “Kroppens laptop begynner å gå.” sier han.
Latter runget på hovedscenen til Dansens Hus under forestillingen, og publikum var raskt på bena når applausen skulle gis. Et tydelig signal på at tiden ikke alltid foreldrer alt. “Det er jo en forestillingsjanger som folk gjør lite av nå; blander disse mediene som vi holdt på med den perioden på 80-tallet… men det funker også i dag.” forteller Roy.
På spørsmål om hvordan det koreografiske arbeidet i Norge er i dag kontra 20 år siden kan Roy, som også er dansehistorieviter, synse følgende: “(Film - Dance to be Murdered by) er jo et helt annet sted enn veldig mye av det koreografiske arbeidet i dag. I både dansestil, hvordan folk tenker og det rent tekniske på dansen.”
Utenfor Dansens Hus står det et telt. I dette teltet finner vi inngjerding, jord, lamper, sopp, gitar, elektronikk, og tre koreografistudenter fra Kunsthøgskolen i Oslo … som liker å utføre skoleoppgaver på sin egen måte.
Oppgaven var: “Hver student skal holde foredrag om en koreograf.” Innleveringen er: En ca. 20 min. forestilling basert på dansekunsten mellom 1970 og 1983.
“Vi skal ikke bli dansevitere, vi skal bli koreografer.” var regelbryter Ingeleivs argument for oppgaveløsningen de valgte.
De synger, de snakker og de danser. Og i foajeen til Dansens Hus har de stilt ut sine arkeologiske funn etter å ha studert intervjuer av flere norske dansekunstnere og sett video av gamle forestillinger. Dette reflekteres også i forestillingen.
“På historisk grunn” er ikke en del av CODAprogrammet, men ligger rett utenfor ett av CODAs arenaer Dansens Hus, og er bygd rundt samme emne som årets festival: PAST PRESENT AGE IN DANCE
“På historisk grunn” kan du se søndag 16. oktober på følgende tidspunkt: 12:05 - 12:35 - 14:05 - 14:35 - 18:05 - 18:35
Oslo Kino, CODA og Arthaus arrangerte i går en førpremiere av filmen PINA, i 3D, på Ringen Kino. Salen var stappet til randen og en forventningsfull folkemengde var klar for dansefilm innledet av Oslo Kinos programdirektør Christin Berg og CODAs informasjonsansvarlig Magne Antonsen.
Philippina “Pina” Bausch var en velkjent tysk dansekunstner, som brått døde av kreft sommeren 2009. Filmen PINA var da bare i planleggingsfasen med regissøren Win Wenders i spissen. Antonsen, kunne i forhåndspresentasjonen fortelle at Wenders vurderte å legge hele filmprosjektet på is da Pina gikk bort, men i dialog med Pinas Tanztheater Wuppertal, valgte de alle å gjennomføre filmen som en hyllest til Pinas liv og karriere.
Antonsen kunne også fortelle at Wenders var en god venn av Pina, og at han lenge ønsket å lage en dansefilm fra Pinas univers, men syntes at film ikke ville skape nok magi for hennes dansekunst - inntil 3D-teknologien kom.
Gikk du glipp av PINA i går? Fortvil ikke, PINA har premiere på Oslo Kino 4. november.
Inntil da kan du se på traileren:
Tekst: Mikael Rønne Kilder: Wikipedia, OsloKino.no