Go to codadancefest.no

CODABlog

Blog

Carte Blanche - Not Here / Not Ever

Koreografi: Sang Jijia - Musikk: Dickson Dee (CASH)

Posted by Coda, .

Carte Blanche: Not here/Not Ever Dansens Hus 5. Oktober 2013

Tekst:Elin Haremo Myhre Foto: Yaniv Cohen/Carte Blanche

Boooommmm … Bassen drønner gjennom den bekmørke salen. Et hvitt lys bryter plutselig mørket bak det svarte sceneteppet. Jeg tenker bare: Yesss! Det her blir bra.

image

©Yaniv Cohen/ Carte Blanche

Raske rytmiske vispetrommeslag og elektriske Trentemøllerlyder med asiatisk vri slår selskap med den dype lange bassen. De danser raskt. Det er fart og kraft. Hardt, mykt. Stående, liggende. Løft. Vridninger. Vinkler. Som i en danseklasse. Bevegelsene tar de små detaljene i musikken på kornet, gang etter gang. Kvinnene har på seg feminine kjoler, mennene bukse og genser. Alle i duse gråblånyanser fra lyst til mørkt. Rytmene overlappes av mørke fiolin/cellotoner og Christopher Flinder Petersens (bildet) vakre solodans som etterhvert får selskap av to kvinner. Totalt 8 små historier eller dansenummer får vi se. De har alle ulik karakter,musikk, og stemning, og de varierer mellom soloer, duetter, tre og tre, fem mot fem. Måten danserne er plassert i forhold til hverandre og retningene de danser i når de er mange på scenen utgjør en fin visuell effekt og skaper et slags mønster. De avløser hverandres bevegelser, noen venter mens andre danser, noen høyt og noen lavt. Puster. Høyt med åpen munn. Inn, inn, ut ut. Ut, ut. Så kommer det vakre “gitarharpe” - spillet og den rolige myke dansen. Jeg hører og ser det fortsatt for meg, så fint. 

image

©Yaniv Cohen/ Carte Blanche

Danseforestillingen blir projisert på hvite lerreter som henger over scenen. På lerretet flyter alt inn i hverandre og forsterker uttrykket i koreografien. Et eksempel er når Jennifer Dubreuil Houthemann står helt stille og stirrer foran seg mens de andre danser rundt henne. Usynlig for de andre tar hun museskritt bakover til hun er helt tilbake ved veggen. Hun blir fanget opp av en av mennene som løfter henne tar henne med seg. Hun ler hysterisk og blir til slutt etterlatt igjen alene. Plutselig forvandles hun og stirrer med svarte øyne ut i rommet mot publikum. En slags galskap kommer over henne, og hennes blikk og bevegelser gir assosiasjoner til Natalie Portmans hallusinasjonstilstand i “The Black Swan”. De mørke cellotonene er tilbake. Thriller. 

I flere scener gjør et poeng av å gå sakte baklengs. Etter den vakre avslutningsduetten vandrer de tilslutt framover. Det må bety noe, tenker jeg. Totalt sett syns jeg forestillingen er en av de beste jeg har sett hittil innen samtidsdanssjangeren. Spennende, ny kobling av musikk og koreografi inspirert av den kjente multikulturelle koreografen Sang Jijia. Den bringer fram et bredt spekter av følelser,- råhet og kaldhet, men samtidig varme og besvart og ubesvart lidenskap. Mørke, men samtidig lys og håp. Nærvær og ikkenærvær. Jeg blir imponert over prestasjonen til danserne og blir enda mer nysgjerrig på mannen bak og hva han har tenkt. Jeg drar paralleller til blant annet David Lynch, Woody Allen og Yin/Yang. Også er det i det hele tatt bare veldig bra danseunderholdning. Men det er meg. Analysen er jo opp til hver enkelte ;) 

image

©Yaniv Cohen/ Carte Blanche

Carte Blanche er Norges kompani for samtidsdans. De har minimum to premierer hvert år, og 3 – 7 gjenopptakelser fordelt på ca. 70 forestillinger I året. De samarbeider med koreografer over hele verden. Vil du se trailer av Not Here/Not Ever kan du se den her: http://www.youtube.com/watch?v=gK4-Ja_s2I0

En av de andre koreografene de har jobbet med er Hofesh Shechter, et av de aller største navnene i britisk dans. Hans forestilling “Sun” vises på Dansens Hus fredag 22. lørdag 23 og søndag 24. november. Les mer og book billetter her.

Posted by Coda,

‘’LEGACY’’-Gatekunstens arv. Riksscenen- Belinda Braza 3/10

Text & Photo: Miriam Nabunya

Professional dancer, choreographer, dance pedagogue, producer, singer and oh yeah, a mother; the many proven talents of Belinda Braza. 
The Oslo based Bergen origin Belinda Braza is also known as one of Norway’s many promising young choreographers who uses hip-hop as her art language when interacting different cultures.

Thursday night Belinda and her ‘’Team Braza’’held their third Riksscenen co-production premier (Fear Infection 2010 & I am us 2012), this time with the street art culture piece; ‘’Legacy- Gatekulturens arv’’ (Legacy- The street culture heritage in ENG). This is also the second piece after Odd Johan Fritzøe’s “Stjerne*’’ on this year’s CODA Oslo International Dance Festival’s youth program; CODAung .

The piece is a production that sets the limelight on two remarkably strong immigrant street cultures in Norway; The gypsy- and the hip- hop culture. Through tying their individual cores; the community -together, Braza & Co manages to express, not only her own but many people’s unconscious prejudice against an unknown culture.

Legacy grew into a piece and a production out of the pure curiosity that Belinda Braza had every time she passed the happy gypsy- musicians on the streets of Oslo; Who are they? What is their story?

CODA blog wasted no time in attending the very well reputed collaboration between Riksscenen and the creative Team Braza.

When we entered the stage room, we found ourselves facing a stage frame resembling a scene taken out of film director Gore Verbinski’s ‘’The ring’’ from 2002, this awoke a tickling excitement over what was to come.  

image

Two young boys in white start running and playing zig- zag between nine non- functioning old televisions. The black and white TVs start screening the rest of the 16 gypsy and hip hop blended cast members of performing artists in the piece. These off and on screenings show the artists’ expressing their pre- production opinions of each other’s cultures- and ways. The show moves on and creates a heart warming gypsy environment with an multilingual slam poetry flow performed by the two time Norwegian champion in slam poetry; Sarah Ramin Osmundsen, gypsy folk music by a Romanian father & sons Trio and three humbly and proud dancing gypsy dancers.

The hip hop culture gets presented in a similar TV loop followed with an excellent dance routine with spot- on technique performance by six street dancers from some of the country’s leading dance crews; ‘’Juice Crew’’, ‘’Cre- 8 hip hop Kompani’’, ‘’Floorknights’’ and ‘’LEFTSOUND Factory X’’.  The hip hop music is executive- produced by the Icelandic champion in beatboxing since 2004; Bjartur ‘’ Beatur’’ Gudjonsson, dj- and producer; Ole Alexander Halstengård and dancer & producer; Patrick ‘’Keskya’’ Barraud. The music and the show escalate and vibrantly develop when the two cultures meet side-by-side and each share their stories through the narrative elements of dance and music.

image

image

CODA blog experienced Legacy as the given description above; Great entertainment with a dash of the gypsy culture, a shower of the hip hop culture and a time correct massage.

 We met up with Belinda Braza after the very loud- and long-standing ovations, and asked her about her expectations, the result and where Legacy is going next.

 CODA: What were the reactions you received when you started to gather your cast for this production and if any, what were the biggest challenges?

- Everyone I spoke to about the concept and massage including Rikscenen, were all positive and extremely supportive from the start, I think that my biggest doubt was myself. I thought that theoretically, it all looked brilliant but I had no idea on HOW to actually make it into reality.  This kind of production had not really been done earlier. The hip hop culture had ben presented in an artistic way on stage before as a much bigger difference from the gypsy culture that still mostly is being performed just as a street art. It was a rough start with how to build the theory into a stage show but still keep the massage and the balance of the to strong- and proud cultures.

CODA: Our next question is then, how do you feel it turned out?

- I am overwhelmed with what we all have managed to create. It has not been a easy road but we have all focused and worked towards the same goals, which I am very grateful for.

 image

CODA: We can’t help but feel like this is Legacy part 1 of 2, what can you say about that?

- The message of Legacy is most diffidently accurate and is in it’s true time and space. As many cultural productions have experienced, financial challenges force you into thinking smaller than you actually wish to. But in our case we have really come to understand during this production that this is a great milestone that will lead this piece into something bigger and even more groundbreaking.

CODA: Where does Legacy go from here?

 image

image

- The dream is to work towards more financial support and hopefully be able to take it out on a tour, either as it is or cut it so that it can be suited into for instants; school performances, workshops or even into important political inputs/ debates. Like I said earlier, this is a great milestone towards the right direction.

A clip from the show on CODA Oslo International Dance Festival’s VIMEO Channel

Posted by Coda,

Dansetrioen Vrangforestilling åpnet CODAfringe i Kunsthall Oslo i går og resten av fringerne holder hus på Operaen resten av helgen. Vrangforestilling består av dansekunstnerne Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Berg. Les om det spennende fenomenet her: Kosokososuru om CODAfringe

De øvrige “fringerne” er (rangert etter forestillingstidspunkt):

Liv O’Donoghue, Maria Nilsson Waller og Tom Lane: TEN: White/Grey Studies in movement (Fredag 4/10 kl 17)

Ingrid Berger Myhre: Nostalgi er ikke hva det en gang var (Fredag 4/10 kl 17)

Live Strugstad/Maja Roel: De nære ting (Lørdag 5/10 kl 12)

Sigrid Hirsch Kopperdal: Jeg er ikke en øy (Lørdag 5/10 kl 15)

Marie Bergby Handeland Lyden av besluttsomhet jeg tåler den ikke (Lørdag kl 16:30)

Dette må rett og slett bare oppleves. Se hele fringe-programmet her

Flere CODA- bilder finns på Instagram

Posted by Coda, .

Åpning av CODAKLUBB på Kunsthall Oslo, 03.10.13

Bloggruppen var tilstede under CODAklubbs - Festival Bar & Lounge åpning på Kunsthall Oslo i går. Det var en herlig stemning med funky belysning, diskokule og dansbare tunes fra DJ-bordet. Dansekunstnere, fringere, CODA administrasjonen og andre festglade festivaldeltagere var med å gjøre kvelden komplett i Trelastgata 3.

CODAklubb er åpen hver kveld frem til 01.00 til og med søndag 06.10 på Kunsthall Oslo ( Trealstgata 3, rett ved spor 19 på Oslo S ). 

imageimageimageimageimageimageimageimageimage

Posted by Coda,

“FUN, LAUGHS, GOOD TIME” - Ludvig Daae, 03.10.13

Av Maria Garberg          

Vi er i prøvesalen på Den Norske Opera & Ballett og skal se den unge dansekunstneren Ludvig Daaes forestilling “Fun, Laughs, Good Time”. Forestillingen har allerede hatt urpremiere i Sverige, men i kveld er det duket for den norske premieren her i samarbeid med CODA Oslo International Dance Festival. Daae forteller at bakgrunnen for verket er divaer, eller mer spesifikt the mother diva, Judy Garland. Judy Garland var en slags vertinne for en stemning som oppstod blant publikummet hennes, og slik tenker Daae også at danserne i hans stykket noen ganger kan være. Situasjonen rundt et slikt symbol er det som skal være fremtredende. Publikum skal være betydelige og viktige.

image

De første assossiasjonene jeg får er sangen som popper opp i hodet når man  hører tittelen “Fun, Laughs, Good Time”, nemlig musikalsangen Big Spender  der teksten går:

Wouldn’t you like to have fun? Fun? Fun?

How’s about a few laughs? Laughs?

I can show you a good time

Let me show you a good time

Rebecka Stillman, Marcus Baldemar  og Ludvig Daae entrer scenen i selvlysende neon-kostymer og tar oss med inn i new rave-aktig stemning med blinkende lys og noe som minner urtids trommerytmer. Plutselig kommer det et illusjonsbrudd der Ludvig Daae forteller oss hvor glad han er for å være i Norge og deretter dedikerer en sang til familien sin og resten av publikum. Det er glitter, glam og neon i skjønn harmoni. Etter dansesekvens nummer to er det et nytt brudd der alle danserne og resten av teamet til Daae forteller hver og en hvilken rolle de har i produksjonen mens de sitter under en gul neon-netting på scenen. Slik er det gjennom hele stykket, sekvens, brudd, sekvens også videre. I bruddet før siste sekvens er det innlagt en ”pause” der det blir servert kaffe,te,vin, kaker og kjeks, kjærlighet på pinne og selvfølgelig det beste av alt for min del, glowsticks-armbånd. Og det er kanskje der man forstår hva Ludvig Daae mener med at publikum er viktig. Ut av den hyggelige kjærlighetsfulle stemningen som oppstår, kan man merke at ja ”jeg føler at jeg er viktig” og ”nå er vi her sammen og koser oss”. Scenografien, lyssettingen og de visuelle effektene er sterke.

”Jeg føler det er en tilstand av uendelige overraskelser”

-    Ida Spangen Jørgensen (publikum).

image

Siste sekvensen føles kanskje mer som en konsert når Sonique ”It feels so good” dundrer over høytalerne og det virker som de danser fritt etter musikken. Publikum tramper i takt og en ordentlig godstemning spres i rommet. Det hele avsluttes så nydelig med en felleskoreografi til ”Falling” av HAIM der trioen hopper rundt i undertøyet og gule neon-morgenkåper. En absolutt herlig gjennomført og forlokkende visning. 

image

Posted by Coda,

Rudi Skotheim Jensen/RSJworks “Love love remote control”

av Elin H. Myhre

Rudi viste tirsdag og onsdag denne uken sitt spennende Performance Art- prosjekt på CODA festivalen og Dansens Hus. Et lekent og originalt stykke med et sterkt budskap om matkultur og politiske aspekter rundt matproduksjon og matkonsum. Det ble til og med stekt kyllingfilet på scenen! Rudi er kjent for sine tverrkunstneriske arbeidsmetoder med miks av dans, teater og sirkus. Som han sier i intervjuet: “Formen er ikke det viktige, det er prosjektbudskapet”. Les Radio Novas intervju med Rudi her og se filmen ovenfor for å se hans verk. Mine ord blir overflødige. 

Posted by Coda, .

Fokus og nærvær med utendørs T’ai Chi Kineo

Tekst og Foto: Elin H. Myhre

Hver morgen fra 8-9.30 denne uken (30.sep-4.okt) er Kari Anne Bjerkestrand på plass i parken på Olaf Ryes Plass og gir alle som vil muligheten til å lære seg bevegelsesmønsteret i T’ai Chi. CODAblog var på plass der selv tirsdag morgen og fikk prøve. Det er en veldig behagelig måte å få kropp og sjel til å våkne på, med rolige bevegelser og energivariasjoner, samt fokus på det mentale nærværet. De urbane lydkontrastene er påtagelige, som den skramlende trikken og sildrende vannet fra fontenen. Hvor ofte tar du deg tid til å reflektere over dette på morgenkvisten ;) I Kina og flere andre asiatiske land er jo denne formen for “morgengymnastikk” veldig utbredt. Det hadde vært gøy å få en liknende trend på Grünerløkka!

Temperaturen går litt opp og ned nå på morgenen, men det var ikke for kaldt. Ta med vanter og lue for sikkerhets skyld og kanskje en varm jakke og varme sokker. Deilig start på dagen!

Kari Anne Bjerkestrand er utdannet danser ved Statens Balletthøgskole og School of New Dance Development i Amsterdam. Hun er også utdannet T’ai Chi Kineo-lærer, og har praktisert og undervist T’ai Chi i tyve år.

https://www.facebook.com/events/537785279613029/

image

image

Posted by Coda,

” Portrait of a dancer ”- LUTZ FÖRSTER - Dansens Hus 28.09

Text & photo: Miriam Nabunya

Saturday night, the 28th of September, it was finally lined up for one of this years CODA Oslo International Dance Festival’s must see pieces; Lutz Förster’s Portrait of a dancer.  image

Groups of people such as Oslo’s culture elites, amateur- and professional dancers, dance enthusiasts, several of the festivals board members and many more, all gathered up at Dansens Hus to see- and experience this tribute to the great Pina Bausch through the creative mind- and soul of Mr Lutz Förster.

image

The festival’s program brochure presented it so well;

’a work about the relation between life and art, between roles and individuals; it is a monologue, a story and a solo dance in one, it is dance history… ‘’

This retrospective- and overwhelming piece which was perfectly arranged with an evening full of spirit and poetry, should most diffidently be experienced and not read about! image

Without any further attempts of narratively describing this beautiful piece, CODA blog grabbed hold of some of the spectators straight after the show to hear about their Lutz Förster- experience from this night.

 The first person we got the pleasure of speaking to was the festival board member; image

Torkel Rønold Bråthen, a professional dance artist- and senior adviser at The National Archives of Norway. As a great admirer of Lutz Förster and his 40 year old long career, Bråthen had a personal connection to this piece and especially to one of Pina Bausch’s works; Nelken (Carnations), first performed in late December 1982. Bråthen shares;

-       This was a very emotional experience for me. The way he humbly took us through the different- and yet very important bits and pieces of his career using techniques such as storytelling, sign language, music and dance, was amazing. 
14 Years ago I saw Pina’s piece ‘’Nelken ‘’ at U. C. Berkeley, San Francisco, U.S.A. This was an extremely touching- and in many ways ground breaking performance for me. I have spoken about it to many people years after. Listening to Förster while he retold the birth of this piece and at the next moment performing a part out of it, made me wonderfully breathless. Another aspect is also how Lutz Förster, a man that has completely dedicated his life to dance- and performing, still can stand on stage as a 60- year old dancer and present something in such a simple- beautiful- and graceful way; is really an inspiration to me and to dance as a profession- and an art form.

CODA blog also managed to stop the a pair of cousins; Anne Kathrine Fallmyr, a MA student in choreography at Oslo National Academy of Arts and her visiting cousin Synnøve Sundby Fallmyr, whom came down from the northern parts of the country to attend this year’s CODA Festival. 

Anne Kathrine is the one that is most known with Förster’s work of the two ladies, she is also a big appreciator of  the works of Pina Bausch- the person that has inspired her a lot as a dance artist; highlights us on how important it has been that  Lutz Förster  came to Oslo- and to CODA Festival. She explains;

-       I feel that this was of great importance that he came and could give an insight of the various work methods himself and Bausch used in expressing the extremely sensitive thematic that is of human . She had a way of presenting heavy periods in life in another perspective. Pina Bausch has done a lot for contemporary dance or actually, for dance in general so this tribute by Förster just had to be shared and remembered.    

image

Synnøve (left) and Anne Kathrine  

Synnøve: What we both agreed on was his calmness and how he managed to transfer it on us. He represents the common fact that when you get older you do not necessarily need to rush nor use a lot of complicated methods to express yourself. All the magnificent ways he managed to share his 40-year-old career- and most of all, his widely admired years of working side by side of Pina Bausch.  We believe that the key is in his details. Lutz Förster managed to present his many periods in life of loneliness in a way that turned the whole audience into bursting laughter. His personal performance- and presence on the main stage at Dansens Hus tonight filled the ambiance with a type of understanding- and oneness, if that makes any sense, they both finish off laughing by each other.

Posted by Coda,

Website by Kulturbyrået Mesén